PETER BLAKE

Den britiske kunstneren Peter Blake (f. 1932) regnes blant en av pionerene innenfor den britiske popkunsten. I motsetning til hva mange tror, så den britiske utgaven av popkunsten dagens lys før den amerikanske som assosieres med Andy Warhol.
 
Blake arbeider med bl.a. maleri, tegning, grafikk, collage og skulptur, og han var tidlig ute med motiver hentet fra populærkulturens ikoner. Særlig hans tidlige arbeider viser en tydelig fascinasjon for den amerikanske populærkulturen ofte kombinert med en lojalitet overfor en britisk tradisjon knyttet til portrett- og landskapsmalerier.
 
Blake blir av mange regnet som popkunstens gudfar. Dette på grunn av hans arbeider på 50-tallet, med bilder som Children Reading Comics fra 1954. Med coverdesignet til Beatles` legendariske album Sgt. Pepper´s Lonely Hearts Club Band kom han for alvor frem i rampelyset. Med dette ble han opphavsmann til et av de største ikonene innenfor populærkulturen. Sgt. Pepper feirer 40-årsjubileum i år og regnes fortsatt som en milepæl, like mye for sitt unike cover som for det musikalske innholdet.
 
I de senere årene har Blake også laget platecovere for kjente artister som The Who, Paul Weller og Oasis – sistnevnte så sent som i 2006. Med stadig nye prosjekter har han beholdt posisjonen som en sentral person innenfor både kunsten og populærkulturen.
 
På Galleri Trafo stiller Blake ut en serie silketrykk med motiver fra populærkulturens ikoner, blant annet Beatles, Frank Sinatra, Chuck Berry og The Clash.  
 
I juni finner det sted en stor retrospektiv utstilling ved Tate Liverpool, med Blakes arbeider fra 50-tallet og frem til i dag. Dette er den største siden den omfattende utstillingen ved Tate Gallery i 1983. Denne og liknende markeringer de senere årene er med på å understreke Peter Blakes sentrale og unike posisjon etterkrigstidens kunsthistorie.  


GAVIN TURK

Den britiske kunstneren Gavin Turk (f. 1967) blir ofte assosiert med Young British Artists, en generasjon unge kunstnere som slo igjennom med storm i Storbritannia på begynnelsen av 90-tallet og var med på å sette den britiske samtidskunsten på verdenskartet. Sammen med blant andre Damien Hirst og Tracey Emin, er Turk en av de mest markante skikkelsene innenfor denne løst sammensatte gruppen av kunstnere. Young British Artists assosieres ofte med kunstsamleren Charles Saatchi og er kjent for å ha gjort den britiske samtidskunsten hip og kul. De blir ofte sett i sammenheng med nittitallets bølge av britisk popmusikk (den såkalte brit-popen). En følge av dette var at kunstnerne ofte fikk status som celebriteter nesten på linje med popstjerner.
 
Turk problematiserer kunstnerrollen på en finurlig måte der han ofte setter sin egen person i sentrum, samtidig som han trekker seg unna offentlig oppmerksomhet. Han er interessert i hvordan celebritet og berømmelse påvirker vår forståelse av både kunstnere og kunstverk, samtidig som han setter spørsmålstegn ved personlighetskult og kunstnermyten.
 
Turk er blant annet kjent for en voksfigur i full størrelse som forestiller kunstneren selv som punk-ikonet Sid Vicious pekende med en pistol. Dette er et ekko av Andy Warhols berømte bilde av Elvis Presley som cowboy. Dette er et eksempel blant flere hvor Turk anvender seg selv forkledd som en berømt person i tillegg til å spille videre på andre kjente kunstverk.
 
På Galleri Trafo viser vi silketrykk der han nettopp bruker sitt eget bilde forkledd som blant andre Che Guevara, Joseph Beuys og Elvis slik Andy Warhol fremstiller dem i sine berømte silketrykk i klare sterke farger. På denne måten inntar Turk nærmest rollen som en dj som sampler og ”resirkulerer” andres arbeider og flytter disse over i nye sammenhenger der de igjen skaper nye meninger og assosiasjoner.
 
Gavin Turk bor og arbeider i London. Ved siden av deltakelse ved en flere gruppeutstillinger, som den legendariske Sensation. Young British Artists from the Saatchi Collection I 1997, har han hatt en mengde separatutstillinger og er godt representert i en rekke samlinger i flere land.


HEIDI WEXELSEN GOKSØYR
Himmelrom

 
Heidi Wexelsen Goksøyrs fotografier er for en stor del en utforskning av motivets form, flate og rytme. Bildenes særegne visuelle språk utrykker stemninger som ensomhet, vektløshet, lekenhet og samhold ofte i en slags magisk drømmeverden. Bildene forholder seg ofte til grunnelementene vann, luft eller jord.
 
I Stille fall – oppdagelser av vann (2005) og Under overflaten (1999 – 2001) kommer nettopp fascinasjonen for vann til uttrykk både som en nærstudie av vanndråper og mennesker i samspill med vann. Ved siden av en sanselig og forførende estetikk formidler bildene kroppslige erfaringer og mentale tilstander.
 
I Galleri Trafo2 viser Goksøyr sitt nye prosjekt Himmelrom, hvor hun har flyttet seg fra vann til luft. Bildene viser svevende mennesker / vesener i lufta, enten i himmellandskap eller over konkrete jordiske landskaper. Figurene danner nærmest kaleidoskopiske mønstre som i samspill med landskapene kan lede tankene mot det overjordiske og drømmeaktige. Her blir arven fra surrealismen tydelig. De berører også gjenkjennelige temaer som menneskets gamle drøm om å fly, falledrømmer og forestillinger om besøk fra utenomjordiske skapninger. Bildene er fotografert og bearbeidet digitialt.
 
Goksøyr bor i Nittedal og er utdannet ved Fotografisk Fakultet i Praha. Hun debuterte ved Statens høstutstilling i 1993 og har siden stilt ut en rekke steder som Norsk Museum For Fotografi / Preus Museum, Kunstnerforbundet i Oslo og Fotofestivalen Nordic Light i Kristiansund, Dessuten er hun innkjøpt av blant annet Norsk museum for fotografi / Preus museum, Høyskolen i Agder, Universitetet i Tromsø og Skien Kommune.